Hvordan tenker du om sykdom?

#1

Summer skrev:

Jeg fant en spennende lenke som støtter mine teorier om sykdom:

www.ktl.no/ktl/Dharma/Intro/Helbredelse.htm

Er ikke dette spennende? Hvilke tanker gjør dere dere om dette?

sitat fra siden says

Ofte oppfattes en sykdom som et mekanisk problem, at noe er i veien med ens maskin, med ens kropp. Men da forstår man faktisk ikke poenget! Det er ikke sykdommen som er det store problemet, men den mentale situasjonen bak den.

Synes dette var veldig bra beskrevet!

#2

Gurus skrev:

Lise says
Synes dette var veldig bra beskrevet!

Ja, hele artikkelen var bra. Masse godt stoff på en dag da håpløsheten truet med å ta overhånd.

Kroppene våre forlanger at vi faktisk følger nøye med på hva som foregår i våre liv. Sykdommer bringer oss ned på jorden igjen, og får tingene til å se mye mer direkte og umiddelbare ut.

Helt grunnleggende: Årvåkenhet er en slags mental ro. I meditasjonen skal vi ikke oppnå noe, vi er bare der og ser livet. Det er en generell følelse av tilstedeværelse og en følelse av kroppen som en ekstremt følsom mekanisme, som gir oss signaler uavbrutt. Hvis vi har oversett alle de andre mulighetene vi har hatt til å forholde oss til disse signalene, vil vi finne ut at vi er syke. Kroppene tvinger oss til å bli årvåkne der og da. Så det er viktig å ikke prøve å fjerne sykdommen, men gjøre bruk av det som en melding, et signal

Vi betrakter vårt ønske om å fjerne sykdommen som et ønske om å leve. Men i stedet skjer nettopp det motsatte: Det blir et forsøk på å unngå å leve. Selv om vi tilsynelatende ønsker å forbli i live, prøver vi på samme tid å unngå intensitet. Det er skjebnens ironi: Vi ønsker faktisk å bli friske, slik at vi kan unngå livet

Jeg ønsker å bli frisk for å slippe å forholde meg til det som har gjort meg syk?

Hvis pasienten føler seg svært dårlig, vil helbrederen merke denne pasientens håpløshet. Et øyeblikk føler han mer eller mindre det samme, som om han også skulle være syk. I et øyeblikk er de to ikke adskilt, og en følelse av oppriktighet finner sted.

Fra pasientens synsvinkel, er det nøyaktig det han trenger; en annen erkjenner hans eksistens og det faktum at han trenger hjelp meget intenst. Det er faktisk noen som kan se igjennom hans sykdom! Da kan helbredelsesprosessen begynne i pasientens sinn, fordi han forstår at noen har kommunisert med ham fullstendig. Det har vært et gjensidig glimt av felles grunn. Det psykologiske støtteverket under sykdommen begynner å falle sammen, å oppløse seg.

[font=Verdana][/font]
Er det derfor det føles som akupunkturen virker? Fordi han forstår hvordan jeg har det?

#3

him skrev:

Lise says
Er ikke dette spennende?
Jeg synes det er spennende, men siden jeg har vært kronis syk med en psykosomatisk sykdom siden jeg var 16 dette tanker som ikke er nyheter for meg.
Lise says
Hvilke tanker gjør dere dere om dette?
Ja, nei, kanskje. Jeg er veldig enig og veldig uenig i det som står der. Jeg er enig i at det eksisterer en psykisk dimensjon for mange sykdommer. Men nei, jeg er ikke enig i at det er en psykisk dimensjon med alt som hender oss fysisk. Jeg tror feks ikke man blir overkjørt fordi man hadde et psykisk ''hull''.

Jeg tror mer på en balanse i livet. Det er klart en ''ansvarsfraskrivning'' (kanskje galt ord i denne sammenhengen?) å avfeie at ens fysiske kropp har en sammenheng med ens psykiske ''jeg''. Men det er etter min mening like feil å si at man kan påvirke alt i livet med ens psykiske ''selv''. Dette er etter min mening å ta for mye ansvar. ''No man is an island'' (Høper jeg siterte øy og ikke island her.. :p )
Synes dette var veldig bra beskrevet![/quote]

#4

Mina skrev:

Alt i livet har en sammenheng og har en tilknyttning til hverandre, man kan på virke sitt liv posetivt med forskjellige kostholdsteknikker og mosjon, Men i mange tillfeller der skaden eller sykdommen er intruffet kommer man ofte lengst med å se på sine holdnonger til tilstanden fks: akseptere seg selv som et helt menneske med et fullverdig liv på tross av at livet ikke lenger fungere som det engang gjorde. Se det posetive i det "negative" Være løsningsorientert i forhold til problemløsning i hverdagen,Lære seg å ta i mot hjelp uten å føle seg mindreværdig.Og hvis sykdommen innebærer smerter, lære seg tankekontroll, meditasjonsteknikker og distangsjons teknikker som hjelper en å bære smerten.
Livets veier er uransakelige, jeg kan kanskje ikke forandre min skjebne, men jeg kan forandre min holdning til den, og kanskje er det, det som forandrer den til det bedre.